Bokanmeldelse: Stormen truer

 Oj oj oj.

Denne var fin!

Det sier jeg fullstendig på tross av min inhabilitet bunnet i det faktum at boken er gitt ut på det forlaget jeg jobber i. Denne boken er virkelig fin.

Sakset fra nettsiden: 
Idet nazistenes bødler strammer renneløkken, flykter amerikanskfødte Loralei Kepler, datter av en misjonærfamilie, fra Brussel foran Blitzkrigen. Men er noe sted trygt for Adolf Hitlers onde grep? Loraleis opprivende flukt fører henne sammen med nødlidende barneflyktninger, som har ofret alt i bytte for sine liv, og en mystisk skikkelse som omhyggelig vokter en eldgammel hemmelighet. 

Det er naturligvis denne mystiske skikkelsen som tilføyer handlingen ekstra spenning. Samtidig males det et  - veldig - levende bilde av hvordan det var å flykte under krigen, bokstavelig talt til fots og med krigsfly susende over hodet. Jeg har ikke lest metervis med bøker om den andre verdenskrig, men for meg var denne boken et helt nytt blikk på en krig de fleste av oss har hørt og kan veldig mye om.
Og så er det selvfølgelig endel kjærlighet med i bildet ... perfect combo! I krig og kjærlighet og så videre. 

Boken er den første i en serie på tre, og bok nummer to kommer på norsk en gang før jul.

 

Bokmessen i Frankfurt

Denne uken har jeg vært på bokmessen i Frankfurt - verdens største bokmesse. Jeg dro dit sammen med noen andre i forlaget, turen var hovedsaklig for å kjøpe inn nye rettigheter.
Hvilken opplevelse for en bokelsker! Det var et mekka av bøker fra alle verdens land, i tillegg til forleggere, trykkerier og så videre. Hvis du er en av dem som har vært på denne messen før, vet du hva jeg snakker om. Takk og lov at det ikke gikk an å kjøpe enkeltbøker, som i en bokhandel - jeg hadde gått bananas.

For en morsom bok! Litt av noen brødsmuler å støvsuge ...

Vakre skrittyper ... *fontnerd*

Det var veldig spennende å være med (første gang), og for oss som jobber med bøker er det svært oppløftende å se hvor mange vi er som driver med dette, hvor stort det faktisk er på verdensbasis, og at digitalisering og lesebrett slett ikke er en trussel mot den gode, gamle boken - det er en fin og viktig utvikling. Trykte bøker er kommet for å bli! (Can I get an amen.)

To blide jenter på bokmesse :)

Jeg var sekretæren på turen. iPad-en var en trofast venn.

Nå ligger det mange spennende bokproduksjoner i vente for neste år her på forlaget - jeg gleder meg! (Det burde du og!)


www.hermon.no - her jobber jeg!

Bokanmeldelse: The Girl on the Cliff

... Eller "Jenta på klippen", som den heter på norsk. Jeg kjøpte den i sommer før vi skulle på ferie. Jeg ville egentlig lese den på norsk, men den var bare kommet ut innbundet, så da ble det engelsk i stedet. Pluss at jeg ikke klarte å vente – jeg syntes Lucinda Rileys forrige bok "Orkideens hemmelighet" var helt fantastisk, og hadde høye forventninger til denne.
Jeg ble … skuffet.

Den var ikke så bra som den forrige. Det ble mye møl og forutsigbare ting. Så jeg har brukt relativt lang tid på å fullføre den. Men i helgen har jeg vært syk (hurra) og holdt sengen, så da ble det en del lesing. Halve boken, faktisk.

Som i hennes forrige bok spenner handlingen seg over flere generasjoner og ulike steder, og etter hvert veves de alle sammen med en rød tråd. Historien hadde driv og spenning nok til at jeg gadd å lese hele, men jeg savnet ... noe mer. Dette var kanskje den beryktede, vanskelige andreboken som ikke helt holdt mål. Kanskje den tredje blir noe helt annet, hvis jeg vurderer å lese den.

Slutten var veldig bra, og gjorde at jeg satt igjen med en god følelse – men egentlig er det litt JUKS! En rivende god slutt gjør at man fort glemmer det kjedelige, langtrukne magepartiet av boken. Egentlig er det ofte slik med bøker som er over 500 sider(!) lange: En fengslende start, et kjedelig midtparti og tretti sykt gode sider på slutten.

Her er neste bok på programmet (I'm in a good flow):

Dette er en av bøkene fra "mitt" eget forlag, og jeg gleder meg til å lese den!
Bokanmeldelse følger ...

Bokanmeldelse: Familien Troutmans Eventyrlige Reise

Vanligvis kjøper jeg bøker ut fra anbefalinger eller anmeldelser, men denne boken var et spontankjøp fra Mammutsalget tidligere i vinter. Jeg var litt skeptisk først, men etter å lest noen sider var jeg f.u.l.ls.t.e.n.d.i.g hekta. Jeg leste den ut på fire dager. Her er baksideteksten til boken:

Hattie bor i Paris, men har nettopp blitt dumpet av sin snyltende kjæreste – "han hadde uansett tenkt seg til en ashram i India og sa at vi kunne kommunisere med telepati". I Canada går søsteren Min, som alltid har slitt med psykiske problemer, gjennom en usedvanlig mørk periode. En kveld får Hattie en telefon fra sin elleve år gamle niese som ber tanten komme og hjelpe henne og broren. Hattie skjønner at det er på tide å vende hjem, og ender opp med å ta med seg de to tantebarna på leting etter barnas far. 

Familien Troutmans eventyrlige reise er en frydefull og tragikomisk road-trip fra Canada til California, en reise der trioen møter de utroligste skikkelser og utfordringer.

Jeg var skeptisk først fordi det sto i en anmeldelse at det var en "hjerteskjærende" bok. Selv om handlingen ses fra tante Hatties synspunkt, bærer fortellerstemmen likevel sterkt preg av den svært veslevoksne, sprudlende elleveåringen Thebes  – en veslevoksenhet som man umiddelbart skjønner kommer av å ha vokst opp med en mor hun selv har vært mor for. Elleve år. Ikke helt den leseopplevelsen jeg var klar for. Likevel mestrer forfatteren å fange nettopp det tragikomiske ved en ekstremt fri oppdragelse, hvor den elleve år gamle jenta sitter inne med ufattelig mye generell kunnskap som hun deler fritt med alle som vil høre. Lange sidesporinger av typen "visste du at ..." går ofte igjen, og er både rørende og morsomme på samme tid. Jeg lo høyt flere ganger, samtidig som man ikke kan la være å bli grepet av alvoret over en enorm foreldresvikt som ligger bak. Det var en sterk bok å lese, til tider ubehagelig, men du og du for et rikt språk! Dette er en bok hvor mye sies med veldig få, velvalgte ord.

Det eneste jeg har å klage på, er det formale. Jeg er sikker på at originalversjonen er hundre ganger bedre enn denne norske oversettelsen, for Schibsted forlag har gjort en til tider elendig jobb med både slapp oversettelse, trykkfeil og feil i formateringen. Det er kanskje bare slikt man legger merke til når man jobber i forlag selv. Men likevel. Fy!

Bortsett fra den skjenneprekenen, var det en aldeles fabelaktig bok. Som jeg nok ikke orker å lese igjen.
 

Bokanmeldelse: Orkideens hemmelighet

Denne boken har egentlig alt jeg ønsker meg av en bok:
1. En fengende historie som gjør at jeg lett ofrer noen timers søvn for å kunne lese ferdig
2. Et hus og en familie med historiske røtter og nok hemmeligheter til å gjøre selv Agatha Christie forvirret
3. Solide beskrivelser av uvanlige omgivelser og ting jeg egentlig ikke kan så mye om, men som virker interessant. For eksempel dyrking av orkideer.
4. Reiseskildringer
5. En perfekt balanse av mye action og vakre, velformulerte setninger.
6. Et aldeles nydelig omslag.


Jeg vet ikke hva mer jeg skal si, jeg. Les mer om den her.

Bokanmeldelse: Tusen strålende soler

Jeg leste denne da vi var på ferie i Tyrkia, og det var på høy tid. Denne har jeg hatt lyst til å lese siden jeg leste Drageløperen for noen år tilbake, men siden jeg visste at dette ikke akkurat er noen feel-good bok, har det bare blitt utsatt. Egentlig perfekt å lese på et sted hvor jeg hadde tid til å lese i flere timer i strekk, og mens bønneropene fra minaretene gjallet fem ganger om dagen.

Som ventet var historien både gripende, spennende og provoserende. Man får lyst til å denge de kvinneundertrykkende mannfolka i veggen. Samtidig er det et fascinerende innblikk i (oppdiktede) menneskers levde liv midt i faktiske, historiske hendelser. Det er en ting å lese om krigsårenes fakta, opposisjonsledere, geriljagrupper, årstall og statistikk, men det er noe ganske annet å se dem gjennom øynene til unge jenter som levde midt i det.


I nabolaget vi har flyttet til, er det en relativt høy andel av de som bor her som kommer fra nettopp Afganistan og også Iran og Irak. Vi vet om noen som har opplevd krigen på kroppen, og som flyktet hit for noen år tilbake. Det setter plutselig min ubesværede leseopplevelse på en ferietur i et helt annet perpektiv.

Nå har sikkert alle andre lest denne boken før meg, men jeg er glad jeg fikk fingeren ut og leste den! Og hvis du enda ikke har lest den, kan den virkelig anbefales.


 I dag regner det. Perfekt lesevær!

Bøker og sånn

Her for et par dager siden var det Årets Bokdag og boksalg hos Deichmanske Hovedbibliotek. Da må man selvfølgelig ta turen innom etter jobb. Og kjøpe med seg syv innbundne, pent brukte bøker til 50 kr.

Stabelen av bøker jeg har lyst til å lese begynner å bli rimelig høy. Jeg leste tre bøker i ferien, og er to tredjedeler ut i den fjerde.

Det er på tide å oppdatere biblioteket mitt her på bloggen.

Det er for øvrig også på høy tid å oppdatere tegninger.
Hva er det ... tre uker siden sist? Dette prosjektet med en tegning hver dag var visst ikke så lett å gjennomføre. Reality check. Sukk.

Bokanmeldelse: Det søte i bunnen av kaken

Hvordan høres det ut med en spenningsroman hvor hovedpersonen er en knappe elleve år gammel kjemigeni av ei jente? Først tenkte jeg at dette luktet litt Nancy Drew – sykt spennende når man er yngre, ikke fullt så spennende nå. Men forfatteren er jo en voksen mann. Jeg fikk anbefalt denne boken av ei venninne, og tenkte å gi den en sjans basert på tittelen og hennes anbefaling.

Og boka var spennende nok den! Flavia de Luce er naturligvis mye eldre enn sine ti-elleve år når forfatterstemmen bak historien tilhører en middelaldrende mann, men hun fremstår likevel som akkurat passe sjarmerende veslevoksen til at man likevel tenker på henne som en liten jente.
Hun bor på en gammel herregård med faren og to søstre, og hun har sitt eget kjemilaboratorium i den ene fløyen av overetasjen. En morgen finner hun en død mann i hagen, og faren kobles raskt til etterforskningen – en etterforskning som Flavia foretar parallelt med politiet og ofte er ett hakk foran dem. Et mysterium med noen ytterst verdifulle frimerker knyttes til historien, og vips har man en over gjennomsnittet bra spenningsroman, ispedd en god porsjon humor.

Boken er visst den første i en serie med foreløpig seks bøker. Vurderer å lese den neste, så få vi se etter det.

Bokanmeldelse: The Prince of Mist

Dette var en julegave fra ei venninne som vet hva jeg liker å lese. Denne boken ble opprinnelig skrevet for yngre tenåringer, men som forfatteren selv sier, er det også en bok man kan lese som voksen – og det var også tanken med boken.

Det at det er en ungdomsbok, skinner raskt gjennom i måten fortellingen er bygget opp på. Det er veldig mye som blir direkte fortalt, gjerne i dialog, og gir lite rom for en mer moden leser å tenke selv. Det er veldig mye av handlingen jeg gjerne skulle ha "lest meg til" på egen hånd, i stedet for bare å bli den fortalt gjennom en av karakterenes mange, lange monologer.

Stukturen til tross, er det en veldig spennende bok. Språket er veldig rikt, og det er faktisk veldig spennende. Jeg tviler på at det jeg ville ha lest denne på norsk, med mindre det var en veldig god oversettelse. Den har i tillegg glimt av overnaturlige/demoniske karakterer (forfatteren har selv sagt at han liker å personifisere Djevelen i bøkene sine), noe jeg normalt ikke er særlig interessert i å lese om. Men denne boken hadde nok av "naturlig spenning" til at jeg synes det var en okei bok likevel. Det var uansett en perfekt page-turner på flyet tur/retur London, og i diverse vente-øyeblikk :)

Bokanmeldelse: House of Secrets

House of Secrets handler om tre søstre som reiser ut til familiens sommerhus for å treffe faren, som har noe viktig å fortelle. Søstrene mistet moren, som var psykisk syk, da de var små, og de har hele tiden trodd at det var faren som drepte henne. De er en splittet familie og søstrene har et anstrengt forhold til faren, samtidig som de hadde sverget på å holde det visste, en hemmelighet for alltid. Men da sannheten kommer frem, er det ikke helt slik de hadde trodd. Og hemmeligheter som har vært dypt bevart i familien i alle år, kommer gradvis til overflaten og snur opp ned på livene deres og de minnene de hadde om barndommen.

Det er i utgangspunktet et klassisk plot med familieutfordringer, hemmeligheter og sterke søsterbånd, og miks det med den typiske prinsen som kommer inn i historien og redder hovedpersonen, kunne den ha blitt en kjedelig bok.  Det var også perioder der jeg syntes det ble for mye følelser og litt for lite for leseren å gjette seg til. Jeg er ikke så veldig glad i bøker hvor fortellerstemmen hele tiden forteller følelsene til alle involverte, slik at man som leser ikke får anledning til å tenke selv og involvere seg i historien. Denne hadde kanskje litt av det i perioder, men det var likevel en bra bok. Jeg satt oppe til halv to om natten for å lese ferdig, så den er absolutt spennende :) Og man sitter igjen med en ordentlig godfølelse, noe jeg setter veldig høyt. Det er viktig med en gode leseopplevelser.

Lazy life ...

Dette er min helgeluksus:
Ligge på senga og drikke kaffe i én av koppene jeg vant fra Re:signert tidligere i vinter. Koppen er nydelig! Og god å drikke av – det er viktig.
Lese en bok og glemme verden rundt, for en liten stund.
Og betrakte buketten med tulipaner i vinduskarmen. Det er tulipansesong! Jeg vet ikke hvilken markedssjef som kom på ideen om å gjøre januar og februar til en kunstig blomstersesong for tulipaner, men en genistrek var det uansett.

PS: Jeg er litt stolt av kaffen min. Vi har nemlig vår egen lille proffe kaffemaskin hjemme, som man faktisk bør ha opplæring i for å kunne lage god kaffe. Mannen er kaffenerd. Selv er jeg veldig stolt over å ha fått til en dobbel cortado med perfekt temperert steamet melk i passe tykkelse og uten for mye skum, og en kaffe som rant som varm sjokolade og ble mer utvannet etter nøyaktig 25 sekunder. Ja, dette var til alle kaffenerder der ute. (Bildet viser en cappucino, hvis du lurte).

God helg!

Ny serie: Bokanmeldelser

Det var på sin plass, jeg jobber tross alt i forlag og leser en drøss med bøker både på jobb og fritiden. Jeg og min venninne Stine har satt oss et mål å lese 15 bøker i løpet av 2012. Da er ikke bøker jeg jobber med i forlaget inkludert. Egentlig er det et ganske realistisk mål. Jeg vet jeg har lest mye mer før. Stine jobber på et bibliotek og er litteraturviter og bibliotekarstudent, så her har vi i hvert fall kompetansen i bunn.

Den første boken jeg har lest ut i år (ja, jeg har allerede lest ut én), er "The best of everything" av Rona Jaffe. 

I utgangspunktet er denne "meant to be" for meg. New York på 50-tallet, anyone? Det skal i tillegg nevnes at jeg og Mannen er hekta på Mad Men. Og coveret var også fint. Jeg liker bøker fra Penguin Books. Slik velger jeg forresten bok jeg vil kjøpe når jeg er i en bokhandel: 1. Omslag, 2. Baksideteksten, 3. Hvordan den er å holde i og bla i. Alle tre må være på plass for at jeg skal kjøpe. Hvis omslaget ikke er fint eller innbindingen og papirkvalitet er dårlig, kjøper jeg ikke, uansett om boken i seg selv har fått gode anmeldelser. Jepp. Nerd.

Boken, som ble skrevet i 1958,  følger et utvalg jenter i New York gjennom tre år på midten av 50-tallet. Jentene jobber i et forlagshus som sekretærer, men et par av dem klatrer etterhvert høyere opp på karrierestigen. Synsvinkel veksler mellom de ulike jentene, men Caroline Bender oppfattet jeg som hovedpersonen.
Og hva handler så boken om? Jenters gjøren og laten i New York, på jobb og privat. Forholdet mellom gamle, gifte menn og unge, single jenter. Altfor mye alkohol og altfor lite moral, men det alle jentene egentlig vil, innerst inne, er å gifte seg med en god mann og kjøpe hus med hage og få barn.

Persongalleriet er spennende og variert nok til at jeg hele tiden drives til å ville vite mer om dem, språket er såpass bra at jeg flere ganger stoppet opp for å smake på setningene eller avsnittene (nerd igjen), og rammen rundt hadde jeg allerede slukt med søkk og snøre.

Konklusjon: En bra bok som var perfekt til å lese på sengekanten eller på bussen, og underholdende var den og. Forfatteren har selv vært en av disse jentene, så hun vet hva hun skriver om. Hvis du elsker New York/50-tallet/mediabransjen, vil du elske denne boken. Hvis ikke kan den fort virke litt platt og kjedelig.
Likevel: anbefales!

 En oversikt over bøkene jeg leser vil etterhvert ligge under fanen "Mitt bibliotek", med link til anmeldelsen.
 

Vintagefunn i siste liten

En av gavene jeg fikk til jul, var to bøker fra min svoger og svigerinne som bor i London.

Hurra for disse bøkene! "Shopping for vintage" har en ganske fin oversikt over ulike steder verden over man kan finne vintagebutikker, i tillegg til inndeling av designere etter epoke, samt tips til vellykket vintagejakt.

Og apropos jakt, to dager før nyttårsaften klarte jeg å ødelegge nyttårskjolen i et heller mislykket forsøk på å farge den. Hvem var det som løp inn på Velouria Vintage på Grünerløkka en halvtime før stengetid, dagen før nyttårsaften, for å finne en kjole? Jepp.

Heldigvis fant jeg denne vakre kreasjonen:

... så da ble det visst nyttårskjole likevel.

Bokanbefaling: En vilt bra bok

Jeg sitter og jobber med en bok på jobb som fullstendig har vippet meg av pinnen. Siden jeg elsker å lese, elsker bøker og jobber i forlag, skjer det strengt tatt ganske ofte at jeg lar meg rive med av en god bok. Men dette er noe annet. Boken handler om en gutt på fire år som under en livstruende operasjon opplever å komme til Himmelen i tre minutter. Det i seg selv finnes det mange historier om; mennesker som har en overnaturlig opplevelse i grenselandet mellom liv og død. Men det som denne lille, frimodige, barnlige og lykkelige gutten forteller i etterkant, vil gi deg frysninger på ryggen. Gode frysninger. Read it!! (når den kommer ut, altså. I januar en gang). Du kan lese mer om boken her.

Happiness is a cup of coffee and a really good book

Favim har mange vakre, vakre, vakre bilder av bøker! Boknerden i meg får lyst til å gjemme meg under et pledd, drikke te og lese. Nei, det skal jeg jammen meg gjøre akkurat nå!

Favorittbøker

Som forlagsredaktør synes jeg det er på sin plass å anbefale bøker. I tillegg til at forlaget jeg jobber i har veldig mange bra bøker i produksjon (ingen inhabilitet her nei), er det også andre bøker jeg er veldig glade i, og noen av dem har fulgt meg i flere år. Her er en liten liste over noen av de bøkene som har inspirert meg, og som jeg herved anbefaler videre!

I helt tilfeldig rekkefølge, fra øverst til nederst:

Kate Morton: The Distant Hours
Dette er Mortons tredje bok, som likevel kretser rundt samme tema: herregårder, bøker, fortidens hemmeligheter, familiefeider, brev osv. Da jeg leste den første boken var jeg ikke særlig imponert, men denne er så mye bedre! "Jeg må bare lese ett kapittel  til ..."

Diane Setterfield: The Thirteenth Tale
Den trettende fortellingen, som den heter på norsk, er en av mine absolutte favorittbøker. Jeg går fremdeles og venter på at Setterfield skal skrive en ny bok. Minner litt i tematikk om Morton, bare bedre.

A.S Byatt: Little Black Book of Stories
Denne lille, slitte boken med vakkert omslag kjøpte jeg på en bruktbokhandel i SoHo, New York. det er en novellesamling, og selv om jeg egentlig ikke er særlig glad i slike, var denne en fryd å lese. Språket er så rikt at man blir sittende og smake på setningene, uavhengig av selve handlingen – selv om den også er spennende.

Marisha Pessl: Special Topics In Calamity Physics
Denne kjøpte jeg da den kom ut på engelsk i 2007 på reise til Australia, og jeg slukte den. Når skal Pessl komme med en ny bok, hm? Forfatteren fikk for øvrig voldom oppmerksomhet da den kom ut, fordi hun var både flink til å skrive (det er debutromanen), lynende smart OG smellvakker. Hvordan er det mulig, liksom.

Audrey Niffenegger: The Time Travelers Wife
Denne kjøpte jeg i en bruktbokhandel i Thailand,  og var perfekt strandlektyre. Egentlig liker jeg ikke å lese om "magiske" ting – i dette tilfellet at mannen til hovedpersonen er tidreisende – men denne fanget meg fullstendig.

Jeg kunne sikkert nevne minst ti bøker til som jeg liker veldig godt, men disse lå øverst i minnet.
Og så må det nevnes en annen bok som faktisk ligger som nr én på listen, selv om jeg ikke skulle rangere: Vindens Skygge av Carlos Ruiz Zafon:

Jeg leste den for fem år siden, og vurderer snart å lese den på ny – jeg må bare skaffe meg et eksemplar først, da jeg har lånt bort den jeg hadde til en eller annen for lenge siden. Den kombinerer på en glimrende måte krim, dype persongallerier og spennende parallellhistorier. 


  Dette var på ingen måte en utdypende beskrivelse av bøkenes handling – les mer om dem på nett!