Bokanmeldelse: Det søte i bunnen av kaken

Hvordan høres det ut med en spenningsroman hvor hovedpersonen er en knappe elleve år gammel kjemigeni av ei jente? Først tenkte jeg at dette luktet litt Nancy Drew – sykt spennende når man er yngre, ikke fullt så spennende nå. Men forfatteren er jo en voksen mann. Jeg fikk anbefalt denne boken av ei venninne, og tenkte å gi den en sjans basert på tittelen og hennes anbefaling.

Og boka var spennende nok den! Flavia de Luce er naturligvis mye eldre enn sine ti-elleve år når forfatterstemmen bak historien tilhører en middelaldrende mann, men hun fremstår likevel som akkurat passe sjarmerende veslevoksen til at man likevel tenker på henne som en liten jente.
Hun bor på en gammel herregård med faren og to søstre, og hun har sitt eget kjemilaboratorium i den ene fløyen av overetasjen. En morgen finner hun en død mann i hagen, og faren kobles raskt til etterforskningen – en etterforskning som Flavia foretar parallelt med politiet og ofte er ett hakk foran dem. Et mysterium med noen ytterst verdifulle frimerker knyttes til historien, og vips har man en over gjennomsnittet bra spenningsroman, ispedd en god porsjon humor.

Boken er visst den første i en serie med foreløpig seks bøker. Vurderer å lese den neste, så få vi se etter det.