Postkort og myndehund

For en tid tilbake kjøpte jeg en pitteliten akvarellblokk på størrelse med et lite postkort.
Bokstavelig talt.
Bakpå hvert ark er det trykt den klassiske postkort-utformingen med en firkant til å feste frimerket på, tre linjer til å skrive på og et hvitt, åpent landskap på venstre side av den prikkete linjen.

Jeg kjøpte dem fordi jeg fikk lyst til å tegne motiver og sende til folk fra ferien min - men så kom jeg på at ferien er en evighet til. Og jeg er elendig til å postlegge kortene jeg skriver (jeg elsker å skrive kort. Men å faktisk få dem sendt av gårde - whole nother story.)

Jeg eksperimenterte med hundemotiver, og landet på myndehunden - to små bilder til en venninne som tilfeldigvis ble følger nummer 100 på Facebook-siden.

Bryllupskort

Jeg har begynt å lage noen utkast til bryllupskort. Det er så fint med silhuetter! Det er et motiv man kan bruke til veldig mye. Det hadde vært utrolig kjekt å lage en serie med illustrasjoner for et vordende brudepar, ved å bruke silhuetten deres. Invitasjoner, navneskilt, menyer, takkekort ... mulighetene er endeløse!  (send meg en mail, hint hint.)

Hvorfor ligger snøen fremdeles, selv om det er april? Jeg vil ha vår! Noen glemte å be vinteren forlate banen ...

Det eneste jeg har lyst til å tegne for tiden, er blomster. Nesten uansett hva jeg tegner, må det noen blomster til. Det er en mager trøst mens vi venter på at det skal blomstre ute. Og kjøpe tulipaner og nelliker til å ha på bordet, naturligvis.

Mr. Fox

En fugl i hånden og ti på taket

Små mirakler

Jeg har lekt meg litt på Illustrator. Mønsteret minner meg om kjøkkengulvet hos farfar da jeg var liten, selv om gulvet var brunt.
Linoleumsgulv. Lukten av knitrende vedovn. Farfar som røykte pipe.
Kneippbrødskive med leverpostei.
Sauene i fjøset.

Sitatet dukket opp et eller annet sted fra den store verdensveven, og er en god ting å huske på. Livet er fullt av små mirakler, hver eneste dag. Det gjelder bare å få øye på dem.

I helgen arrangerte vi utdrikningslaget til min fantastiske venninne Stine. Åshild kom hele veien fra Bergen for å bidra til selskapelighetene; hun og jeg er forlovere. Det ble en superkoselig helg med noen finfine jenter - man skal aldri undervurdere verdien av vennskap! Latter, tårer, glede, mimring, mat, musikk, stemning ... hva mer trenger man?

Pasjonsfrukt.

La oss snakke om pasjonsfrukt.

Den ser inntørket, stygg og uinteressant ut på utsiden. Som en gammel avokado.
Så åpner man den opp, og det åpenbarer seg en interessant innside bestående av lime(!)grønne frø klumpet sammen i en gul masse, omkranset av en burgunderfarget kant ytterst. Man stikker en skje nedi, graver opp en liten munnfull ...

Og smaken eksploderer. Søt, ikke for søt, litt syrlig, men ikke som grapefrukt, det smaker ... sukker? Smågodt?! Dessert!

Jeg har nylig oppdaget denne vidunderlige frukten jeg frem til nå har skuet på hårene, og jeg kan nesten ikke fatte at denne frukten er n.a.t.u.r.l.i.g. Ingenting tilsatt sukker. Ingen e-stoffer. Ingenting aspartam eller sukralose, eller hvetemel for den saks skyld. Ett hundre prosent rent, rett fra naturen.
Noen ganger imponerer Gud enormt med slike småting.

 Ingen logisk årsak-virkning-rekkefølge for øvrig, men gleden over pasjonsfrukten fikk meg til å tilbringe litt tid på kjøkkenet i dag. Jeg er jo vanligvis ofte der. Frokost. Middag. Vaske.
Men i dag fikk jeg lyst til å bare "potla" på kjøkkenet, for de som har det ordet i sitt vokabular.

Kjøpe jordbær og dandere dem i en skål, smake på én og tappert innse at disse langdistansebærene minner lite om sommer. Det er likevel en fryd for øyet.

Bake "shortbread", etter oppskrift fra godeste Jamie Oliver. Lage den tredje kannen med te (!) for dagen og dyppe dette ikke fullt så sunne bakverket i teen, og nyte.

 

    Og så ble det tid for å lage middag.

Blomsterpike

Deilig med januar

To kvinner

 Jepp. Kuleis på hodet er in.  

En dyrehage

 Jeg holder på med en illustrasjon av en noe uvanlig dyrehage/kennel/kjæledyrsamling/gårdsdyr.
Hvem har sagt at pudler, kaniner og koalaer ikke kan være gode venner?

Julekort 2012

Det nærmer seg! Jeg holder på å fullføre årets julekort-kolleksjon i disse dager. Det er spennende! Nytt i år er at kortene skal selges i butikk, hurra! Jeg holder foreløpig kortene tett til brystet ...

I år har jeg latt meg inspirere av Bambi, gammeldagse såpe-esker, chevron-mønster, gamle julekuler, skjønnhetsreklamer og julefeiring på Hawaii.

Kortene kommer også for salg i Epla-butikken - den stakkars lille butikken som ikke har blitt oppdatert siden i fjor! Jeg har konsentrert meg om andre ting ... Den skal også fylles med andre kort etterhvert. Stay tuned!

I forbindelse med julekortlagingen har jeg hørt på julemusikk for å komme i stemning, hovedsaklig denne platen:

Og dermed bryter jeg en sterk tradisjon om ALDRI å høre på julemusikk før 1. desember. Ja ja. I arbeidets øyemed og så videre. Jeg har i hvert fall klart å holde meg unna julebrusen og pepperkakene.

Astrup Fearnley

Rett før helgen var jeg og en venninne på det nyåpnede Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen. Bygget er tegnet av arkitekten Renzo Piano, og ligger helt ytterst på holmen, med fantastisk tilknytning til havet. Og helt ærlig: Bygningen - eller bygningene, siden museet består av tre bygg - var omtrent det eneste jeg ble imponert og fascinert av.

Astrup Fearnley er et museum for samtidskunst ... og jeg har fått Munch og Rembrandt inn med morsmelken. Jeg er lært opp til å beundre renessansens nytenkere, bohemske rebeller i Paris og moderne suppeboks-malere i New York - kort sagt: maleri. Selv om jeg liker nytenkning, må jeg ærlig innrømme at halve kuer med intakte innvoller, voksne menn som spiller fotball på en fem kvadratmeter fotballbane iført gigantiske dukkehoder og et badedyr trædd på en metallstige, er noe jeg sliter med å forholde meg til. Mye av det var direkte motbydelig. Har du hørt om Damien Hirst? Da skjønner du hva jeg mener. Provoserende er bare fornavnet.

Det var naturligvis noen fine ting der også:

MEN. Det var jo artig å åpne horisonten litt, været var dessuten fantastisk, og kvalitetstid med en god venninne var definitvt verdt det!

Bakgårdsmarked på Tøyen

Forrige helg var jeg med på et veldig koselig bakgårdsmarked hos noen venner på Tøyen. Solen skinte og vaffellukten lå tett og fristende over bakgården, kun utkonkurrert av grillukten utpå dagen. Folk solgte lopper og klær, hjemmesydde ting og skatter fra loftet. Jeg stilte med kort. Dette var veldig kjekt å være med på! Noen salg ble det også, og mange gode samtaler med ukjente mennesker og smilende fjes. Moro!

To søte jenter som hadde hver sin stand

Møtte Mannen til en kaffe etterpå, og det var han som fikk lov å bære kofferten full av kort og utstyr hjem. Heldige han!

Dagens tanke

Inspirert til å male

I det siste har det klødd i fingrene etter å male. Ikke vegger og tak, nødvendigvis, selv om det har blitt nok av det og. Jeg har funnet frem halvferdige bilder jeg egentlig hadde lyst å gjøre noe mer med, og fått masse nye ideer til hvordan jeg kan forbedre dem. Jeg blir veldig inspirert av tanken på at vi er på vei mot høst! Den friske, fine lufta, de fargerike bladene, alle bøkene som skal leses i dypet av en lenestol, under et pledd ... Levende lys og myke skjerf. Jeg blir inspirert av høstfargene. Så får vi se hva resultatet blir til slutt! Forhåpentligvis rekker jeg å ha dem ferdig innen neste helg, da skal jeg være med på en liten salgsdag. 

Kan du kjenne lukten av frisk jord, sprø blader og klar luft? Bilde via Favim

Feriedagbok

Å pynte på vanlige skrivebøker ved hjelp av utklipp, saks og lim,  er noe jeg forbinder med barndommen. Men tidligere i sommer fikk jeg plutselig ideen om å lage en feriedagbok. Jeg har sett flere som har testet det ut, og det virket så gøy! Men i min verden er IKKE en morsom ide nødvendigvis dermed sagt at resultatet blir like morsomt, eller prosessen. "Det ser sikkert gøy ut", tenkte jeg, "men jeg kommer til å få lim i håret, rive utklippene i to og glemme å skrive i den."

Likevel, jeg måtte jo prøve det ut.
Og det VAR faktisk gøy! Her er den morsomme prosessen og det morsomme resultatet:

En søt, liten notatbok som egentlig aldri ble brukt (fordi den er for fin?).

Diverse utklipp, tusjer, saks, merker og andre ting å stæsje sidene med.

Jeg brukte tapetrester (!) og stivt papir til å lage et mer solid omslag.

Sidene blir straks mer interessante når man pynter dem med litt papirbiter og andre ting. Husk å gjøre plass til bilder!

 

Jeg valgte ut noen bilder og fremkalte dem med det samme jeg kom hjem. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er første gang jeg har fremkalt bilder fra ferien RETT etter ferien. Limte inn bildene sammen med de rare/tilfeldige/minnerike bitene fra ferien, og skribleriene fra ulike eventyr og utflukter.

Voilà!

Nei, dette var faktisk GØY. Dette må jeg finne på å gjøre igjen.

Babykort

Plutselig får det ene venneparet etter det andre en liten kid. Det er nesten så man mister tellingen. Det må være noe med drikkevannet her. Koselig er det i hvert fall!

Jeg har gått tom for babykort. Det er på tide å tegne opp noen nye.
Jeg synes selv det er veldig koselig å få håndtegnede kort, for det vitner om noen som har lagt hjertet ned i å lage noe fint til mennesker de ikke kjenner (tegneren altså, ikke giveren). Og ofte passer det bedre med et tegnet kort når man gir bort f.eks en hjemmestrikket/heklet/brodert/sydd/mekket gave. Det kan fint være digitaltrykk altså. Men man må kunne se streken.

I dag er det sol! Og helg!

God helg! 

Mønsterideer og tapetsering

I dag har jeg lekt meg med ulike mønstre. Vi får se hva det blir.
Tapetseringen fortsetter. Det tar en evighet. Det skal bli så sykt digg å bli ferdig!
Neste gang kjøper vi splitter nytt hvor vi ikke behøver å gjøre noe.
Kanskje.