Rett før helgen var jeg og en venninne på det nyåpnede Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen. Bygget er tegnet av arkitekten Renzo Piano, og ligger helt ytterst på holmen, med fantastisk tilknytning til havet. Og helt ærlig: Bygningen - eller bygningene, siden museet består av tre bygg - var omtrent det eneste jeg ble imponert og fascinert av.
Astrup Fearnley er et museum for samtidskunst ... og jeg har fått Munch og Rembrandt inn med morsmelken. Jeg er lært opp til å beundre renessansens nytenkere, bohemske rebeller i Paris og moderne suppeboks-malere i New York - kort sagt: maleri. Selv om jeg liker nytenkning, må jeg ærlig innrømme at halve kuer med intakte innvoller, voksne menn som spiller fotball på en fem kvadratmeter fotballbane iført gigantiske dukkehoder og et badedyr trædd på en metallstige, er noe jeg sliter med å forholde meg til. Mye av det var direkte motbydelig. Har du hørt om Damien Hirst? Da skjønner du hva jeg mener. Provoserende er bare fornavnet.
Det var naturligvis noen fine ting der også:
MEN. Det var jo artig å åpne horisonten litt, været var dessuten fantastisk, og kvalitetstid med en god venninne var definitvt verdt det!





No comments:
Post a Comment
Nice thoughts on this