Bokanmeldelse: Tusen strålende soler

Jeg leste denne da vi var på ferie i Tyrkia, og det var på høy tid. Denne har jeg hatt lyst til å lese siden jeg leste Drageløperen for noen år tilbake, men siden jeg visste at dette ikke akkurat er noen feel-good bok, har det bare blitt utsatt. Egentlig perfekt å lese på et sted hvor jeg hadde tid til å lese i flere timer i strekk, og mens bønneropene fra minaretene gjallet fem ganger om dagen.

Som ventet var historien både gripende, spennende og provoserende. Man får lyst til å denge de kvinneundertrykkende mannfolka i veggen. Samtidig er det et fascinerende innblikk i (oppdiktede) menneskers levde liv midt i faktiske, historiske hendelser. Det er en ting å lese om krigsårenes fakta, opposisjonsledere, geriljagrupper, årstall og statistikk, men det er noe ganske annet å se dem gjennom øynene til unge jenter som levde midt i det.


I nabolaget vi har flyttet til, er det en relativt høy andel av de som bor her som kommer fra nettopp Afganistan og også Iran og Irak. Vi vet om noen som har opplevd krigen på kroppen, og som flyktet hit for noen år tilbake. Det setter plutselig min ubesværede leseopplevelse på en ferietur i et helt annet perpektiv.

Nå har sikkert alle andre lest denne boken før meg, men jeg er glad jeg fikk fingeren ut og leste den! Og hvis du enda ikke har lest den, kan den virkelig anbefales.


 I dag regner det. Perfekt lesevær!