Postkort og myndehund

For en tid tilbake kjøpte jeg en pitteliten akvarellblokk på størrelse med et lite postkort.
Bokstavelig talt.
Bakpå hvert ark er det trykt den klassiske postkort-utformingen med en firkant til å feste frimerket på, tre linjer til å skrive på og et hvitt, åpent landskap på venstre side av den prikkete linjen.

Jeg kjøpte dem fordi jeg fikk lyst til å tegne motiver og sende til folk fra ferien min - men så kom jeg på at ferien er en evighet til. Og jeg er elendig til å postlegge kortene jeg skriver (jeg elsker å skrive kort. Men å faktisk få dem sendt av gårde - whole nother story.)

Jeg eksperimenterte med hundemotiver, og landet på myndehunden - to små bilder til en venninne som tilfeldigvis ble følger nummer 100 på Facebook-siden.

De små ting

Det er ofte i de små ting at man finner aller størst glede. Jeg er veldig glad i hverdagslykke! Den finnes der, hver eneste dag når man bare våger å stanse opp lenge nok til å legge merke til den. Det er kanskje alle klisjeers mor, men det er helt sant.

Jeg er veldig takknemlig for her vi bor, selv om det er et sted som har rykte på seg for å være tidligere hardbarket, nå småkriminelt, nedslitt og nitrist. Et område med høy andel innvandrere og med dystre statistikker og enda større mørketall på analfabetisme, vold i hjemmet, ungdomskriminalitet, manglende utdanning, og så videre.

Det er lett å henge seg opp i det man leser om i lokalavisen, i debattinnlegg og på nyhetene. Jeg velger å heller fokusere på alt det positive, for vi bor egentlig på et ordentlig koselig sted! Jeg er veldig takknemlig for leiligheten vår (som det tar en evighet å pusse opp!). I morgen skal vi invitere naboene våre på te og bakst. Kanskje tar hun fra Pakistan med seg noe hun har laget.

  Hva ser du rundt deg akkurat nå? Hva er du takknemlig for?

Bryllupskort

Jeg har begynt å lage noen utkast til bryllupskort. Det er så fint med silhuetter! Det er et motiv man kan bruke til veldig mye. Det hadde vært utrolig kjekt å lage en serie med illustrasjoner for et vordende brudepar, ved å bruke silhuetten deres. Invitasjoner, navneskilt, menyer, takkekort ... mulighetene er endeløse!  (send meg en mail, hint hint.)

Jeg satt på kafé og leste. Det er veldig fint. Innimellom ordene som talte til meg fra sidene i boken, samtalen som foregikk på nabobordet (to gutter som definerte hva det vil si å være "konservativ"), og en annen jentes utgreiinger via telefon om ryggterapi i et svømmebasseng, begynte tankene mine å vandre til leppestift. Jeg vet ikke hvorfor. Men jeg fikk fryktelig lyst på en ny leppestift.

Det kan høres ut som om jeg har skapet flust av dem, men egentlig har jeg bare én. Den trofaste som dukker opp ved høytid eller når jeg føler for en høytid. Ellers går det mest i lip gloss. Men leppestift tegnet seg i tankene mine. Det er kanskje fordi det begynner å bli vår. Man får lyst til å pynte seg.

Kvinner har pyntet seg med leppestift i lange tider. Hvor gammel er egentlig leppestiften? undret jeg meg. Altså ikke min egen leppestift, men Den Moderne Leppestift, som man skrur opp og igjen og setter en kork på. Jeg sjekket med Store Norske Leksikon:
  
Leppestift, kosmetisk stift til farging (eventuelt til beskyttelse; leppepomade) av leppene. Består gjerne av blandinger av vokser, oljer, parfymer, konserveringsmiddel og pigmenter. Leppestift i hylse kom i handelen ca. 1910; de første hadde alle rød farge. Senere har alle slags fargenyanser kommet til.

Et kjapt søk på Internett ga noen finurlige fakta om leppestift. Som for eksempel:
- Cleopatra brukte knuste carmine-biller for å male leppene røde.
- Gjennomsnittskvinnen forbruker omtrent 2-3 kg leppestift som slikkes av leppene i løpet av et liv.
- Under 2. verdenskrig ble leppestift kategorisert som en krigsnødvendighet av de allierte. Man anså det som en nødvendighet på linje med "sukkertøy, øl og lignende produkter ... for å holde moralen oppe." I Storbritannia var det til og med mulig å få leppestifter med innebygd lommelykt. Nyttig å ha under en uventet mørklegging!
- Den første leppestiften som var i kommersiell handel (i motsetning til hjemmelagde varianter), kom i Paris rundt 1884.
-  I 1770 ble det lagt fram en britisk lov som sa at ekteskapet skulle annulleres dersom kvinnen brukte leppestift og sminke før sin bryllupsdag.

 

Tilbake til kafeen. Leppestift-trangen.
Jeg tror egentlig ikke på tilfeldigheter. Det er mer spennende å tenke at det finnes En som har regien på ting, og som leder våre skritt, små eller store. Sånn som i dag. Leppestift. Jeg tastet fraværende på Facebook-appen for å "sjekke om det var noe nytt" - en dum uvane. Men der sto det plutselig en oppdatering fra en bekjent med oppfordring om å stikke innom make up-butikken hvor hun jobber. Hm. Kanskje det. Jeg var faktisk "tilfeldigvis" i nærheten. Så jeg stakk innom.

Sonja er en utrolig koselig jente. Jeg kan ikke huske sist jeg var innom et sted for å få sminkeråd, men det var den beste ideen jeg har hatt idag. Den fantastiske, knall rosa leppestiften var utsolgt, men en annen fikk bli med meg hjem - en som er mer nøytral og som jeg kan bruke oftere - og kanskje var det akkurat det som var hensikten. Hverdagsglamour.

Leppestiften står på badehylla og ser fin ut. Det føles bra å følge et innfall.

Hvorfor ligger snøen fremdeles, selv om det er april? Jeg vil ha vår! Noen glemte å be vinteren forlate banen ...

Det eneste jeg har lyst til å tegne for tiden, er blomster. Nesten uansett hva jeg tegner, må det noen blomster til. Det er en mager trøst mens vi venter på at det skal blomstre ute. Og kjøpe tulipaner og nelliker til å ha på bordet, naturligvis.

Frokostvaner

oslopåske

Påsken i år har vært fin, selv om vi verken sto på ski eller var på fjellet! Vi foretrekker bypåsken ...

I år ble den innledet med et fantastisk bryllup hvor jeg fikk æren av å være forlover sammen med Frieblonder, og Vestlandet viste seg fra sin beste side.

Ellers har det vært late og gode dager hjemme, og noen ganger er det akkurat det man trenger! Jeg har malt litt, og ellers vært oppslukt i klassikeren Jane Eyre - hvorfor i alle dager har jeg ikke lest den før? Den er jo kjempebra!
Min superkule nevø var på besøk, en liten rakker som foretrekker å lukte på godteriet og ellers leke med påskeegget, heller enn å spise godteriet. (det smaker æsj!) Helt sant. 

I tillegg har jeg såvidt begynt å tegne utkast til noen bryllupskort. Det begynner å nærme seg sesong! (Med tanke på at jeg var forlover forrige helg har den kanskje startet allerede). Skal du i bryllup og kunne tenke deg å gi et spesialtegnet kort som ligner på brudeparet? Send meg en mail :)

To ulike påskelam ble fortært to dager på rad, så nå føler jeg at jeg har fått min kvote av den stappmette følelsen på en stund.

  
Hvordan var din påske?