Frokostvaner

I morges tok jeg meg ekstra god tid til å lage frokost. Det er lenge siden sist. Før kunne jeg gjerne stå opp grytidlig for å kunne ha god tid til morgenkaffen, müslien og appelsinjusen. Den siste tiden har jeg imidlertid mer eller mindre snorket meg gjennom en eller tre snooze-alarmer, dradd meg ut av sengen i ørska og gjennomført morgenrutinene akkurat for sent til å få i meg en ordentlig frokost. Da er det godt man i det minste kan rekke å hive i seg en smoothie, se noen av oppskriftene mine her.

 Jeg kan jo skylde på vinteren. Hvem orker å stå opp når det er stapp mørkt ute, iskaldt på gulvet og godt og varmt under dyna? Nå når solen skinner inn på soverommet og gradestokken kryper over på pluss, blir det straks lettere. Mens jeg laget kaffen i morges, var det en fugl som kvitret.
Jeg funderte på dette med morgenrutiner. For meg utgjør det et hav av forskjell om jeg rekker å spise frokost og ta meg god tid ut døren, eller om jeg må spurte til bussen med en iskald smoothie halvveis nedover mot magesekken. Normalt liker jeg altså å bruke lang tid om morgenen. Og nå som vinteren tilsynelatende har sluppet taket, det er blitt betraktelig lysere ute og ting alt i alt går i riktig retning, kan det være en idé å gjeninnføre denne rutinen. Jeg må bare komme meg opp av senga først.

(PS. I morges ble pannekakene svidd utenpå og råstekt inni, baconet ble seigt og jeg var tom for jus. Men det er en annen historie.)